Elisabeth Werp | MORGENLYS OVER GLEMTE SALER

Utstillingen åpner torsdag 7. mai kl 18.00 på vår facebookside.

Elisabeth Werp har et solid etablert navn innen norsk samtidskunst. Maleriene hennes tematiserer ofte lengsel og forlatthet; tomme rom med symbolrike gjenstander, hvor malingslagene ligger som lette slør over lerretet. 

Hun tar ofte utgangspunkt i kontrastene mellom det skjøre og sterke i sine arbeider – sorg og glede, makt og avmakt. Hun jobber i flere lag, både materielt og tematisk. Lag på lag av kullstift, tempera, marmorstøv, aske, bly, metallstøv og sink skaper et helt særegent og drømmende uttrykk, som er blitt hennes signatur. 

Werp er utdannet ved statens kunstakademi og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Hun bor og arbeider på Ormøya i Oslo.

MORGENLYS OVER GLEMTE SALER

Denne serien med malerier er en forlengelse av temaet Forventning, som har opptatt meg siden min siste utstilling i Stenersenmuseet og på Blaafarveværket i 2014. Den gangen forsøkte jeg å uttrykke begrepet gjennom dekkede bord, tomme stoler, forlatte rom og vandringer mot horisont.  For litt over 2 år siden begynte jeg å male nedstøvede kinosaler, teatersaler, ballsaler og hotellkorridorer.

Bakgrunnen for skiftet  var noen minner fra tiden min som stipendiat i Paris og et møte med operasjefen fra den gamle operaen på Bastille. Han låste meg inn i den mektige salen med oppslåtte stolseter, et nedslitt sceneteppe, ornamenter, takmalerier og balkonger. Fugler hadde tatt bolig der inne, og sterke lysstråler fra sprekker i bygget lyste opp glitrende støvpartikler.
I rommet lå stemningen av mennesker som søkte seg hit for å oppleve sterk lidenskap og livets store drama, uttrykt mellom sublim kunst, presisjon og prestasjon.

Disse rommene fascinerer meg fremdeles. De inneholder en fortettet atmosfære hvor blant annet litteratur, musikk, poesi, dramaturgi og billedkunst er utført på et nivå som forsøker å strekke seg så langt som overhode mulig, og der kunsten ble et instrument mellom det menneskelige og det guddommelige.

Alt dette festet seg som bilder og metaforer. Jeg tenkte på disse salene som motsatsen til vår forflatede tid med amatørenes og dillettantenes inntogsmarsj. En tid der alle kan selge seg selv og gjøre seg til helter gjennom mobiltelefonen, og der middelmådighet er et mål og en mal.

De forlatte salene med lyset fra nattehimmeler og soloppganger kan også leses som mentale landskap.
I hvert maleri prøver jeg å skildre håpet; den nye begynnelsen, den neste muligheten, og det vakre som skal komme.

Morgenlyset som gir løfte om å innfri våre forventninger.  

Se utstillingskatalogen her.