Fredrik Wiig Sørensens kunstnerskap har de siste årene tatt en helomvending. Fra å arbeide med minimalistiske og abstrakte verk fyller han nå lerretene med figurasjon, og flere av bildene består gjerne av scener med oppstilte figurer. I dialog med maleriets historie stiller han seg selv det som for mange fremstår som banale spørsmål; hvorfor maler man? Hva kan males? Og hvilke måter kan det males på?