Karin Augusta Nogva (1976) bor og arbeider i Ålesund. Hun har master fra Kunsthøyskolen i Bergen, i tillegg til bachelor printmaking ved Edingburgh college of Art.
Karin Augusta Nogvas undring over hvordan mennesket forholder seg til samfunn og natur, kommer tydelig til uttrykk i hennes arbeid. Hun viser en utrettelig vilje til å gå dypt, samtidig som hun formidler sine funn lekent, åpent, med en teknisk grundighet som gjør arbeidene komplekse.
På få tiår har USA mistet nær 44 prosent av bie koloniene. Nogvas grafikk tør forholde seg til store ubehag: Hvem skal pollinere maten vår i fremtiden? Nogva går malerisk frem i sin skildring av moderne droner. Mekaniserte vinger kan til slutt redde oss. Løsningen er en del av problemet. Nogva sine arbeider viser fram den komplekse dualismen i destruksjon og rekonstruksjon. Der konsekvensen i hennes grafikk blir at noe tas helt bort eller mister farge, er konsekvensene i natur like konkrete. Artsmangfold minker, korallrev blekner.
Teknisk starter Nogvas arbeid med fotografier som hun klipper sammen og legger lag på lag digitalt. Mennesker og dyr klippes ut av sin kontekst og limes inn i ny. Så begynner arbeidet på papir, gjerne med skalpell. Hun pirker nennsomt fram et motiv, millimeter for millimeter, før dette blåses opp og risses inn på treplate. Derfra skraper, spikker og skjærer hun ut motivet som hun vil ha det, før hun arbeider langsomt og presist for å finne fargepaletten i trykkene sine. Nogva arbeider parallelt med tekstil. Hun søker gjennom plagg at mønster og form skal bebo, nær invadere rommet. For Nogva er klesdrakten et forlengende formspråk, tegnene de bærer forteller en historie, slik klesdrakter alltid har hatt, og fortsatt har, en sosial funksjon. Detaljer undersøkes og stilles frem på måter som gjør at de sier noe nytt, hennes arbeid oppleves som utpreget deskriptivt og abstrakt på samme tid.
Nogva viser fram mennesket som koblet fra og koblet til, mennesket satt inn i, og hentet ut av, natur. I denne utstillingen er mennesket mindre synlig, det er konsekvensene av mennesket som vises fram. Menneskets konsum har en pris. I ”Wild life” skildres det vakre, naturlige og harmoniske, samtidig som betrakteren opplever at dette opprinnelige falmer, biens summing forstummer, den forsvinner, her er konkrete, tydelige, hvite flekker på lerretet.
Se utstillingskatalog her
Tekst: Ingeborg Refsnes
