Aurtandes kunstneriske virke kan sammenlignes med en reise i et ukjent skoglandskap. På skogbunnen mellom greiner og botanik, åpner det seg en verden som avdekker dyr og fabelvesener i symbiose med elektronikk og robotlignende maskiner. Denne mystiske verdenen har paralleller til slik kunstneren ser vår moderne verden, full av motsetninger, dilemmaer og konflikt.
Aurtande er tiltrukket av likhetene og kontrastene mellom naturen og det menneskeskapte. Han lar seg fascinere av den slående likheten mellom innviklede kabelkoblinger og rotsystemet i trær, eller rørene i et ventilasjonssystem og tarmsystemet i kroppen.
I sine bilder forsøker han å tegne «skjønnheten i det stygge» eller «styggheten i det skjønne». Hans visjoner er ingen dommedagsprofeti, snarere hans måte å sette spørsmålstegn ved virkeligheten. Aurtande har alltid drømt seg bort i eventyr, fabler og andre visuelle historiefortellinger. Det er viktig for han å lage bilder som vekker undring og har evnen til å innebære flere mulige utfall – sett fra betrakterens synspunkt.
Bildet skal ikke bare speile øyeblikket, men få betrakteren til å reflektere over hva som har skjedd og hva som kommer til å skje videre. Hans tegninger er utført direkte på papir med sort tusj - uten noen som helst form for skissearbeid. Dette fordi han ikke ønsker noen form for selvsensur i prosessen. Ideer og motiver får dermed fritt utløp. Silketrykkene ser han på som en foredling av tegningene.